Ny distributør

Guano har bytta distributør frå vår mangeårige koalisjonspartnar Tuba Records til Musikkoperatørene. Vi trur dette kan styrke vår målsetnad om å spre nordnorsk melankoli og gudstru med moderne populærmusikk som middel. Musikkoperatørene har stor fokus på norsk musikk og distribuerer mange uavhengige norske plateselskap ikkje heilt ulik oss. Vi ser fram til samarbeidet og lover å vere snille på juleborda. Er det julebord?!

Vi takkar også Tuba for samarbeidet! Keep it up.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Festival!

No til helga er det to fine festivalar i vårt umiddelbare nærområde, dvs innanfor ein radius av 100 mil. Blabla-festivalen på Sortland og Ut av vår hule på Fauske. Felles for båe er eit stort innslag av unge artistar og band frå Nord-Noreg.

Blabla har sitt opphav i miljøet rundt Rockeklubben på Sortland og har eksistert nokre år. I år har dei også program på torsdagen, mellom anna med Surfers Lingo (bilete) frå Svolvær. Som forresten skal spele under Øyafestivalen i Oslo.

Ut av vår hule hadde sin start i 2008 og vert arrangert annankvart år. Festivalen er i det nedlagte marmorbrotet på Fauske, kanskje eit av dei koolaste festivalområda i Melkeveien.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Kaia på Huset

Fredag 16. juli tar Kaia turen til Vestvågøy for å spele på Huset kafé. Det er to år sia ho hadde ein flott konsert hos oss. I mellomtida har ho jobba med debutplata som er like rundt hjørnet.

Konserten er i regi av Klubben Fot. Platesnurring før og etter konserten. Døra opnar 20.00, musikk frå 21.30.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Elias Jung på Huset

Lokal (anti)helt Elias Jung aka Stian Grønbech, evt. Stian Grønbech aka Elias Jung, spelar på Huset kafé fredag 9. juli. Stian har så smått byrje arbeidet med ny plate og kjem til å presentere nytt og gammalt materiale + eit velassosiert utval coverlåtar.

Dørene opnar rundt 20.00, musikk frå 21.30. Stemningsskapande musikk før og etter konserten.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

The bbbbbbeat

Trond Jervell og Esben Nedrebø spelar plater når The Beat Happening inntar Huset kafé for å feire sommartidene til rutetrafikken i regionen. Målet er samle halvgode folk, spele halvgod musikk og la han stå til. Fredag 2. juli kl. 21.00.

Og det er fleire ting som skjer. Dunderhonning er på heimlege trakter (Harstad) og spelar på Det sorte får same kveld.

Posted in Uncategorized | 1 Response

LIAF 10.-12. juni

LIAF, Lofoten International Art Festival, er ein samtidskunstfestival som vert arrangert annankvart år i Svolvær. Det er ikkje ordinær festival i år, men dei har likevel fleska til med eit spennande program førstkomande helg. Når sant skal seiast, det er vel strengt tatt ein musikkfestival. Mestparten av programmet består av konsertar og dj-sett. Kråkesølv, Moddi, Lars Vaular, Dj Annie og Æ er nokre av dei som deltar. Men musikk er jo kunst, ifølgje det utvida kulturomgrepet. Og det er også ein lang tradisjon for samrøre mellom kunstnarar og rockarar, med tidvis glimrande resultat (sjå video).

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dunderhonning på Musikkfest

I morgon, laurdag 5. juni, deltar Dunderhonning på det fine arrangementet  Musikkfest Oslo. Bandet spelar utanfor Internasjonalen ved Youngstorget omtrent 17.30. Ein god dag for å sjekke dei og mange andre band heilt vederlagsfritt, bli kjent med Oslo, drikke midt på formiddagen og la det stå til.

Posted in Uncategorized | 1 Response

Paul Weller

Paul Weller, den koolaste 50-åringen i Storbritannia (sorry Gordon Brown), er ute med ny bra plate. Fyren bryter jo opptil fleire naturlovar når han lager interessant og relevant musikk langt uti karriere si. Dei to siste soloplatene hans, spesielt 22 Dreams, er både betre og dristigare enn tidlegare utgjevingar under eige namn.  Eg feirer livslang læring med ei speleliste med låtar frå solokarriera hans og banda som han var ein sentral medlem av, The Jam og The Style Council.

Paul Weller speleliste på Spotify

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Og dei nominerte er…

Dunderhonning er eit av 20 band som er valt ut til å tevle om å spele på Underwood på Norwegian Wood. Guano Rec oppmodar folk til å stemme på bandet eller ein av dei andre kandidatane. Her stemmer du. Yes, you can!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Ole Johnny Stensland

Lørdag 24. april får vi storbesøk frå Hamarøy når Ole Johnny Stensland tar Skutvikferga over Vestfjorden for å dra nokre låtar på Leknes og Huset kafe. Det blir både eige materiale og coverlåter av artistar som Dylan, Cornelis Vreeswijk, Evert Taube, Tom Waits, Neil Young, Hank Williams etc. Dj Esben spelar tidsriktig musikk. Konserten er i samarbeid med Klubben Fot. Døra opnar 20, musikk frå 22.

Ole Johnny er forøvrig også frontfigur i bandet Samuel Tramp som nettopp har gjeve ut debutplata Lucy.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Tuna Laguna i studio

Tuna Laguna har halde ein forhaldsvis låg profil sia dei gav ut Ripples and Swells i 2007. Men i det siste har vårt overvåkningssystem (Google Earth Street View) registrert meir og meir aktivitet. Det har vore sporadiske konsertar, bandet har jobba med nytt materiale og dei har byrja å spørje oss om pengar. Okei, det siste fann eg på.

Sist helg gjekk bandet i studio eller rettare sagt ein låve for å påbyrje det som etterkvart blir ei plate. Dei skal gjere innspelinga i fleire omgangar og vil prøve å mikse og ferdigstille låtane undervegs. Korfor ein låve? Bandet ønskjer å spele inn sakene i eit stort rom og leggje vekt på sjølve innspelingsfasen, aktiv bruk av rommet, mikrofonplassering og slike ting, og gjere minst mogleg etterarbeid, som t.d. leggje på klang, auto-tuner og andre fiksfakserier. Målet er å skape ei plate med varm og organisk lyd. Hmm, høyrast deilig ut. Tvitvi!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Lalala

Kaja Bremnes, verdas beste kvæfjordværing (okei, vi kjenner ikkje såå mange frå Kvæfjord), har brukt vinteren på å spele inn debutplata si. Det heile har skjedd i Kysten studio i Tromsø saman med produsent Andreas Mjøs frå Jaga Jazzist. Og vi gler oss utifrå det som ligg på My Space! Eg må seie, I Was a Waltz er ei av dei betre norske låtane eg har høyrt på lenge. Endeleg nokon som tør å ta han litt når det kjem til produksjon og arrangement. Og som lukkast med det. Lalala. Som forresten er tittelen på plata. Det er ikkje heilt bestemt når sakene kjem ut, men som bestemora mi seier: “Esben, deinn som veinnta på noka godt, veinnta ikkje forgjeves. Har du fått deg jobb og kjæreste?” Okei, det siste skulle ikkje med her. Vanskeleg å sitere ho Bessa i Borge.

Vi elskar jo å namedroppe band og vi fekk Kaia til å nemne nokre artistar som ho har høyrt mykje på i vår:

Passion Pit
Rainbow arabia
Fools Gold
Bill Callahan
Dirty projectors
Deerhoof
Bombay bicycle club
Born Ruffians
Marie Sioux
The National
Scott Walker
Burt Bacharach

Vi har vore såpass frekk at vi har laga ei speleliste på Spotify. Håpar du tilgjev låtvala våre Kaia. Pleeease! Du er den einaste vi kjenner frå Kvæfjord.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Twitter

Guano Recordings har heilt sia sin spede start hatt som uttalt mål å vere tilstade i alle informasjonskanalar og sosiale medium med sin irrelevante tåkeprat. Det er difor med stor glede at vi kan meddele at vi er på Twitter.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Serge Gainsbourg

I Bodø er det quiz hver mandag. Selve personifikasjonen av Bodø, mannen som har hele byen konsentrert i seg selv, Knut Eide, er mester, han og Liv Okkenhaug. Flinke folk.

For en stund siden fikk vi oppgaver om fransk musikk. Seks lydklipp ble spilt og vi skulle gjette på artist og sangtittel. Og av en eller annen grunn tippet vi Serge Gainsbourg som svar på fire av klippene. Ingen av oss visste noe som helst om fyren, annen enn at han var fransk (det var riktig nok noe uenighet om fyren kunne være belgier) og sannsynligvis ganske kåt. Men vi forstod da at når psykologen sier fransk musikk, sier vi Serge Gainsbourg, eller noe som likner, fyren har tross alt popmusikkens minst uttalbare navn.

Nylig har en gjeng franskmenn laget filmen Gainsbourg, vie héroïque, og gitt hipstermellomfagsskribenter sjansen til å drikke seg fulle på rødvin og hylle Gainsbourg. Kom igjen! Fransk popmusikk? Salige Serge, fred være med han, synger ikke en setning uten å høres konstant kåt ut og perkusjonen er erstattet av intens stønning og rop som fra innerst i jungelen. Men han var en skitten fyr, det skal han ha.

Ta gjerne kontakt om dere vil være med på quiz i Bodø. 91848005.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Fiskerinytt

I kveld vil Oslofjorden oppleve eit større innsig av rockarar frå Nordland og Troms når Dunderhonning varmer opp for dei gode folka i det bra bandet Kråkesølv på John Dee.

Det britiske musikkmagasinet Mojo har omtalt Dunderhonning med nokre fine ord i ein rapport frå årets by:Larm. Dei kjem mellom anna med ein god og ganske relevant referanse til Mission of Burma.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Om Sivert Høyem

Vi så Sivert Høyem på TV her om dagen. Han vant en spellemannspris og måtte opp på en scene sammen med Cato Salsa og hatten til Cato Salsa for å si takk. Og dermed kom vi til å tenke på den siste plata til Sivert Høyem. Mark Twain skal ha sagt om Richard Wagners musikk at den er bedre enn den høres ut. Musikken på Moon Landing er tvert imot verre enn den høres ut. To spørsmål melder seg: hvorfor har Sivert Høyem laget et så ekstremt middelmådig album, og hvorfor får han likevel gode kritikker?

La det være klart: vi liker Sivert Høyem. Vi liker Madrugada. Sivert Høyem er fra Vesterålen, en region som med jevne mellomrom søker om å få lov til å kalle seg Lofoten. Sivert er dermed på sett og vis også fra Lofoten, som oss. Han er en profet i eget land som vi er stolte av. Det er klart, han har flyttet fra Liliput og bor nå i kjempenes land, kjendisenes land, blant nikkere og skulderklappere. Nord-Norge er for lite. Humor og gudstru er ikke nok i seg selv.

Men vi liker altså ikke Moon Landing. Etter Madrugada kunne Sivert sette en ny kurs. Ladies and Gentlemen of the Opposition (2004) og Exiles (2006) er flotte album, deilig ujevne, med vindskeive låter og masse friksjon. Alt er litt på skakke, litt Neil Young i innstilling, rustent og skrått, men med sjel, sjel, masse sjel. Moon Landing derimot er mye flatere, striglet, mer kalkulerende rettet mot et større publikum. Rett nok har presset vært annerledes. Det er lettere å gi ut plater som et tillegg til noe større, presentere det som overskuddsmateriale, bare noe ekstragreier som var artig å jobbe med. Men da Sivert Høyem var alt som stod igjen, sviktet motet. I forhold til tidligere arbeider er Moon Landing som å lese Tore Renberg sammenliknet med James Lee Burke. Vi føler oss lurt.

Flokkdyrene hyller Moon Landing, det dårligste Sivert Høyem noen gang har satt navnet sitt på. Finn et nytt band, kutt ut de idiotiske hattene, omgå færre kjendiser og flytt fra Oslo. Vi mener det godt, Sivert.

Posted in Uncategorized | 1 Response

Musikk er som fuckings…#11

Her om dagen greidde eg å overvinne apatien min i ca. tre kvarter, slik at eg fekk raska ihop ei samling med låtar og artistar som eg har høyrt ein del på i det siste. Har mellom anna tatt med ei låt frå plata Dark Developments som Vic Chesnutt, Elf Power og The Amorphous Strums gav ut i fjor. Trur eg. Ei veldig fin plate som desverre vart ei av dei siste med Vic Chesnutt. Han døydde for ikkje altfor lenge sia. Stricken City, Bo Diddley, Erkin Koray, Ride og Tune-Yards er nokre av dei andre artistane. Sistnemnte er soloprosjektet til Merrill Garbus som også spelar i Sister Suvi. Særdeles/meget bra.

Musikk er som fuckings terapi for meg #11 på 8tracks, Spotify og Wimp. Dei to sistnemnte spelelistene er litt annleis enn den opphavelege samlaren. Eg vil på det sterkaste fråråde folk, spesielt ungdom under 18 år, om å sjekke ut Erkin Koray på Spotify. Det var mange artistar som ikkje takla overgangen frå 70- til 80-talet, og Tyrkia var spesielt hardt ramma.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Bodø kjem!

Gouranga og IHAB legg snart heimbyen Bodø bak seg for å dra ut på ein odyssé i vårt langstrakte fylke, eller ein turne, om mitt svulstige språk ikkje gjev meining. Dei tar til og med turen innom heimøya vår for å spele. Vestvågøy, Vestvågøy, fuckings Vestvågøy. Det skjer torsdag 11. mars på Drivhuset. Vi oppmodar både gammal og ung til å ta turen for å sjekke ut desse finfine banda frå Bodø by.

Turnerute:
Onsdag 10/3 Sortland Rockeklubb
Torsdag 11/3 Drivhuset, Leknes
Fredag 12/3 Plastelina, Harstad

Posted in Uncategorized | Leave a comment

The Beat Happening på fredag

Etter ein lengre time-out er det atter ein gang klart for ei ny og revidert utgåve av vårt vesle dj-konsept, The Beat Happening. Dette skjer fredag 26. februar på Huset kafé på Leknes. Eg vil snurre plater på eit komfortabelt lydnivå, omtrent 130-140 decibel. Det vert som vanleg blanda drops både i lokalet og musikkrepertoaret, ein god miks av soul, rocknroll, boogie, pop, indierock, bebop, blues etc, gammalt og nytt, kjent og ukjent. Vårt motto er som alltid: samle okei folk, spele okei musikk og ha det okei. Okei!

Ta turen! Vi startar rundt 21.00.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dunderhonning namedroppa

Guano Recordings tar vanlegvis sterk avstand frå namedropping, men gjer eit hederleg unntak når våre band vert utsatt for det. Dunderhonning skal, som vi kanskje har nemnt 40-50 gongar, spele på bylarm om nokre dagar. Dagbladet fredag nemner Dunderhonning som eit av banda verdt å sjekke ut under tilskipinga. Om du er ein popsurfer vel og merke. Dagsavisen har også med bandet når dei har laga ei liste over 10 band som folk bør få med seg. Ein okei norsk musikkblogg som heiter Birds sometimes dance har laga ein guide til bylarm der gutane er med. Guano Recordings oppmodar alle til å undertrykke eigne ønsker, magekjensle etc under by:Larm og heller følgje desse tipsa slavisk.

Posted in Uncategorized | Leave a comment