by:Larm II

Snart reiser Esben og jeg til Oslo for å være delegater under by:Larm 2011. Dette blir som Roskilde og interrail på en gang, minst! Eller vent litt –  snart 34 år, gift, småbarnspappa, ryggpasient, grå hår (i alle fall i skjegget). Går dette bra? Joda, på sett og vis.  Jeg gleder meg til å være med på seminardelen. Dette blir første gang, og jeg ser fram til å føle felleskap med det tvers gjennom ekte, varme, inkluderende og entusiastiske miljøet i norsk musikkbransje!

Og så blir det selvsagt spennende å gå på konsert etter konsert. Dette  med by:Larm er jo i grunnen et noe spesielt konsept. Tidligere bylarmår har jeg noen ganger følt det litt på samme måten som når man går på butikken uten handleliste. Bare at varehyllene er byttet ut med et gigantisk liveprogram. Det er fort gjort å glemme hvorfor man kom, eller bli blasert i verste fall. Derfor har jeg nå brukt tid på å sjekke artistprogrammet, og funnet fram til en del spennende band og artister.

Jeg registrer at jeg i utvelgelsen i minst 50 prosent av tilfellene har gått for kvinnelige artister. Om dette er tilfeldig, eller rett og slett fordi de kvinnelige artistene i årets program har en større personlig appell skal jeg ikke diskutere for mye her og nå. Dernest har jeg fulgt mitt sug etter dyktige band (uten for høg synth-faktor). Først ut på denne lista er Oslo/London-baserte Carmen Villain. Hun henter i presseskrivet referanser til velklingende navn som Cat Power, PJ Harvey og Syd Barret. Neste navn ut er Elin Kåven som blir presentert som både samisk artist og fusiondanserinne. Dette er musikk i grenseland mellom pop, jazz og world. På plate kan hun anklages for å være noe glattpolert i uttrykket, men live tror jeg dette kan bli en smakfull og flott opplevelse, i alle fall om en tar utgangspunkt i musikerne hun har med seg.

Og endelig skal jeg få anledning til å oppleve Harrys Gym. Her gleder jeg både til å oppleve god rockeenergi og et stort låtskrivertalent. I samme åndedrag kan det hende jeg streifer innom det ”beslektede” bandet I Was A King. Jeg håper også å få se svenske Junip. Dette blir i så fall et gjensyn med José Gonzàlez, som jeg tidligere har hatt stor sans for. Lovende ord har også Little Marbles fra Stockholm fått. Mulig jeg dropper innom showet deres.  Jeg nevner raskt videre Figurines, Lovecult, Mary Me Young, Murder, Òlöf Arnalds (Reykjaviks svar på Kate Bush), Ida Jenshus, Phaedra (aka Ingvild Langgård), nordnorske Surfers Lingo og Eline Thorp, Your Headlights Are On, Departure og (selvsagt) Dungen. Dette er i alle fall et utgangspunkt. Jeg gleder meg.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink. Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*

You may use these HTML tags and attributes <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>