Guano

Stian Grønbech/Elias Jung:

Har fått en oppfordring fra redaksjonen om å lage en liste over mest spilte skiver i år 2009. Jeg har valgt å være konsis, og har plukket ut 10 album. Her følger listen (uten rangering) med en liten kommentar.

Oh Mercy - Bob Dylan (1989)

Dette ble for meg en udelt positiv overraskelse. Overraskende først og fremst fordi jeg ikke hadde ventet å finne en Dylan-plate av et slikt kaliber på slutten av et vanskelig tiår. Fantastisk og tidløs produksjon av Daniel Lanois, og låtskriving en mester verdig.

Sometimes I Wish I Were An Eagle - Bill Callahan (2009)

En veldig flott plate, som vokser over tid. Litt krevende underveis rent lyttermessig. Postet en blogg om Bill Callahan da jeg falt pladask for låta ”Eid Ma Clack Shaw”.

Wilco (the album) – Wilco (2009)

Stilig plate fra et stilig band. Dødsfallet til tidligere medlem Jay Bennett skaper et dunkelt bakteppe over det som kanskje var ment å skulle bli gruppas definitive verk. Likevel er dette meget vitale saker, og konserten på Øya i sommer viste et rockeband i storform.

Hang Me Oh Hang Me – The Deep Dark Woods (2007)

Canadisk band som spiller countryrock i ordets rette forstand. Herlig gitarsoloer og flott låtsnekring. Denne plata er must for folk som setter pris på band som for eksempel Magnolia Electric Co og tidlig Fairport Convention.

I’m Not There (Original Soundtrack) – Diverse artister tolker Bob Dylan (2007)

Sountracket fra spillefilmen om Bob Dylan er minst like hørverdig som filmen er severdig. Noen av tolkingene er geniale i sin tilnærming til mesterens originale materiale. Jeg nevner noen av favorittartistene som bidrar: Sonic Youth, Calexico, Mark Lanegan, Cat Power, Jeff Tweedy, Mira Billotte, Charlotte Gainsbourg, Antony & The Johnsons.

Our Mother The Mountain – Townes Van Zandt (1969)

En av skivene jeg har hørt mest på det siste tiåret, og som helt sikkert vil gjelde for det neste tiåret. Noen videre kommentar er vel unødvendig

The Greatest – Cat Powers (2006)

Chan Marshall med artistnavnet Cat Power gjorde et hamskifte med denne utgivelsen, og forlot til en viss grad sin minimalistiske songwriter-stil . Sikkert til skuffelse for noen, men for karrieren hennes betydde det et oppsving. Flott band, og varm og luftig produksjon. Litt ujevn plate, men gjennomført til siste tone.

Person to Person – Foreign Born (2009)

Fikk denne skiva anbefalt av en venn, som mente at dette var et absolutt ”must”. Noe som viste seg å stemme riktig så bra. Musikken går vel inn under den noe tåkete sjangerkategorien indie, men kan vel likegodt kalles poprock. Veldig bra band. Fra Amerika.

Fleet Foxes – Fleet Foxes (2008)

Nydelig folk-plate anno 2008. Innbiller meg at 2009 må ha vært et særdeles godt år for pengepungen til de skjeggete mennene.

I Draumar Fær Du – Finn Coren (2008)

Et mesterverk på tvers av sjangrer – både musikalsk og kunstnerisk. Finn Coren (som er norsk) har tidligere satt musikk til diktere som Blake og Yeats. Dette må likevel kunne definereres som hans mest ambisiøse plate. Et dobbeltalbum med musikk til dikt av Olav H. Hauge.